tirsdag 22. juli 2008

På leit etter røter.

Både farmor og farfar døydde før eg blei fødd så eg kjenner dei berre gjennom det far har fortalt. Farfar blei født i 1868 og vaks opp på Thorland her på Bokn. Farmor kom frå Refsland i Hauge i dalane, ho blei født i 1880. Farfar reiste til Amerika i ungdommen, men kom tilbake etter nokre år. Farmor var tenestejente hos ein fin familie i Stavanger då ho møtte farfar. Dei gifte seg i 1905. I dei første åra som mann og kone eigde og dreiv dei Thorland hotell i Stavanger. Barna kom som perler på ei snor, men det blei ikkje berre lukke for familien. Av ti barn døydde fem, tre som barn og to som unge vaksne. Etter nokre år i Stavanger flytte familien til Thorland på Bokn der farfar kom ifrå. Eit par år etter blei garden Heimdal på Sæbø til sals så i 1915 flytte dei hit eg bur i dag. I helga var eg og mannen min på ein liten ferietur. Turen gjekk mellom anna til Refsland på leit etter røtene mine. På bilete under ser me vegen inn mot tunet.
Me stoppa for å spørje etter vegen då me nærma oss, me fekk vite at me var på rett veg og at det var eitpar km til å køyre. Me stoppa ved ei hytte og her møtte me eit ektepar, det viste seg at mannen er firmenning med barna våre. Me blei bedt inn på koseleg besøk og fekk kaffi og nysteikte lappar. Dei fortalde om slekt og hendingar og mange trådar blei nøsta opp. Dei viste også bilde, her er huset farmor budde i då ho var lita. Huset hadde seinare brunne så det var lite igjen på buplassen. Det einaste huset som stod att var bryggarhuset, det var nesten dekka av humle. Her er muren som fjøset stod på. I dag er plassen seld og det står ei hytte på muren.
Trappa er laga av store heller som var golv i fjøset tidlegare. Låvebruberget, her stod løa tett inntil på høgre sida og dette berget blei brukt som låvebru. I hagen stod det gamle rosetre, stauder og bærbuskar. Prestegårdsrosa på bilde er akkurat den same som står i hagen her hos meg. Eg trur utan å vite for sikkert at farmor har fått ei rot heimefrå, kanskje har ho også har hatt humle og løytnannshjarte med seg. Den gamle kvernsteinen har dei noverande eigarane laga hagebord av.
I Refslandstjørna er det fleire små holmar og det er lagt steinar mellom slik at dei kunne gå over her og mjølke kyrne når kyrne beitte på andre sida av tjørna. Det gav ei merkeleg kjensle å gå her i farmor sine fotefar og tenke på at her sprang ho berrføtt og lett på foten som lita jente. Ved denne tjørna sat ho kanskje i vakre sommarkveldar og lengta ut, og drøymde om framtida. Då ho var ung var ho hos ei spåkone som fortalde at ho skulle møte ein mann med mørkt hår og bart som kom over eit stort hav. Ho møtte farfar som kom heim frå Amerika. Slik såg huset ut her på Heimdal då farmor kom hit. Her opplevde ho glede og her opplevde ho sorg. Hadde antibiotikaen vore oppfunnen på den tida kunne kanskje fire av barna som døydde blitt friske, også sjukdommen nummer fem døydde av er det gode botemiddel for i dag. Til tross for motgang var farmor kjent for å ha godt humør og ho hadde lett for å le. Framfor alt må ho ha vore ei sterk kvinne, både fysisk og psykisk. I dei tider var garden ganske stor med mykje tungt arbeid. Barna var med i arbeidet frå dei var små. Eg veit ikkje kor mange gonger ho var tilbake til barndomsheimen etter at ho reiste ut, mon tru om ho lengta heim av og til -til sine. Ho kom frå ein gard i innlandet, der utsynet var høge fjell, ei tjørn og eit vatn. Ho kom til ei forblåst og naken øy i havgapet, her var utsynet grasbakkar og sjø. Verken farmor, farfar eller far er mellom oss i dag, alle tre har levd store delar av liva sine her på garden og dei har budd i huset eg bur i i dag. Her høyrer eg også til, eg er sterkt knytt til Heimdal.
Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang.

18 kommentarer:

Brit. (lille meg) sa...

Å, så interessant! Det er litt artig å finne ut om ophavet sitt.
Min eldste bror kom for en tid siden helt tilfeldig over en side på internett der han fant en del om vår farmors slekt. Han sendte linken til vår yngste bror og meg, så nå kan vi gå inn og lese der. Det er også mulig for nålevende etterkommere å oppdatere fakta selv der.
Men det er ganske tidkrevende. Men jeg har iallfall muligheten til å lese om den greina av familien....
Enda mer interessant måtte det være sånn som for dere å finne nålevende ukjente slektninger.
Nesten "Tore på sporet".
Ha ei god natt,- og takk for hyggelig hilsen....

Hilsen Bodil F.T. sa...

Dette var veldig kjekt å lese. Det gav grunn til ettertanke og mimring. Underlig dette livet. Her er vi på vei alle sammen. Mange har nådd målet og noen er fremdeles på vei... Takk for at du delte dette i innlegget ditt!

Anonym sa...

Flott vandring i historien og så moro for deg og finne tilbake.

GÅRDSLIVBLOGG sa...

Dette er koselig lesning Marie, det lager en slags ro. Når det virket sånn på meg må det ha vært veldig bra for deg :-)

Lena sa...

Så spennende historie, det er noe med følelsene når man følger sine røtter. Jeg var på selktstreff på lørdag, og det er virkelig moro å treffe kjente og ikke kjente:)
Ha en fortsatt fin uke

Aud sa...

Det er koselig å lese om slektsgranskingen din, må ha vært artig se stedet hvor besteforeldrene dine bodde.Veldig koselige bilder du har tatt.

Lykke til med Clematisene du har plantet forresten.

M.E.V. foto sa...

Så spennende! Jeg var så heldig å få beholde både farmor og farfar til jeg ble voksen. Alle tre barna mine fikk også lære dem å kjenne. Dessverre er begge to borte nå, men vi har mange gode minner:)

GundaM sa...

Så fint du kan lete opp dine røtter slik. Spennende og interessant.

Folkene var nok sterkere på mange sett og vis før.

Og ja, skjønner du er sterkt knytta til Heimdal;)

Hils Balder, lenge siden han har vist seg her inne nå. Klem;0)

Anonym sa...

Koser meg når jeg er inne og leser og ser de nydelige bildene dine.Du er en dyktig fotograf og en god formidler.Hilsen Toril (mamma til "Lappesola")

♥ Stines hverdag sa...

Så gøy å få bli med deg tilbake i tiden. Koselig å lese, - du skriver så fint!
Når jeg var liten fortalte farmor meg mye om slekta vår. Om mange som har reist til Amerika, slekt i Frankrike... men jeg husker ikke så mye av dette. Og har flere ganger tenkt at jeg må få farmor til å fortelle på nytt, så jeg kan skrive det ned, før det er for seint...

Min Verden sa...

Så utrolig koselig innlegg. Det var kjempefint å lese og jeg er veldig nyskjerrig på hvordan du får lagt inn de gamle bildene. De blir kjempefine. Koselig å lese. Takk :) Hanne

Lavender and Vanilla Friends of the Gardens sa...

I love old photos. I guess the ones you have posted are from your family. The landscape is spectacular like always.

Anonym sa...

vakre bilder, og artig med historie. Må være spennende å reise sånn på utforsking inn i "fortiden".

Besta sa...

Hei.. så koselig. Det er så artig å finne ut om slekta si. Artig og gå i de gamles forspor og se hvor de har slitt. Ha en fin helg. Klem

eba sa...

Det var skikkelig gripende og interessant! Ja, å høyre om dei før oss og sjå stader og lure på kva dei mon har tenkt osv... spennende! Flott innlegg!

Takk også for helsing i min bogg. Undulaten fekk nytt bur etter to dager, så teip-faren er over ;) Men takk for råd! Eg driv og les ei bok som også gir tips og råd. Det er stor stas med den vetle krabaten, men eg merker at når han er ute og flyg, er eg nervøs for at han skal komme seg ut... :( her er mange folk og mange vindu og dører... Hittil har han no helde seg i vindaguskarmen, da :D

Ha ei flott helg!!!

Einar sa...

Meget bra innlegg, en fin historie om turen og om bestemor :)

GAWO sa...

Jeg koser meg når jeg får lese sånne historier som dette. Du skriver så godt og har tatt så mange fine bilder. Dette var spennende. Og også morsomt å få vite litt mer om deg. :-)

Anne Berit Refsland Mydland sa...

Hei fant tilfeldigvis denne bloggen i kveld og det var ekstra kjekt for meg siden også mine røtter er herfra. Min farfar overtok Refsland etter sin far som sannsynligvis er bror av din farmor.Han overlot gården til sin søster av helsemessige årsaker,2 av brødrene til min far ble født på Refsland.Jeg bor i Sokndal og var på Refsland på søndag med min far og en fetter som ville vise sine døtre hvor vi stammer fra...Hilsen Anne Berit