Når ein heilt vanleg gråversdag har stjerner over seg.
Når nokon har sett at vi er til.
Kanskje var det berre i forbifarten. I travelheten.
Ein uventa smil, ein open varme.
Kanskje var det ein omfamnelse,
kanskje var det eit sekunds stogg.
Nokon som hugsa noko godt, og takka.
Nokon som rørte ved oss, kanskje ubevisst.
Vi kjende oss famna inn, kjende oss overdryssa av varme.
Våga sleppa gleda eit ørlite steg lenger fram.
Våga sjølv dryssa stjerner, dela ut varme, gje smil, røra ved...
Måtte vi nøra elden i kvarandre!
Bente Bratlund
