August
August er det mykeste myke jeg kjenner,
denne skjelvende streng mellom sommer og høst,
denne dugg av avskjed i mine hender.
Dette hemmelige milde inn over jorden,
denne lyende stilhet:
Tal Herre, tal!
dette lyset som hviler
på modningens høyde,
dveler
og synker mot visningens dal.
Disse kvelder da trær
er som skygger i skyggen.
Denne etterårsfred over sted og forstand.
Jeg har drømt at jeg seilte mot evigheten,
og en kveld i august var den første
besynderlig duse kjenning av land.
Jeg vet midt i alt det jeg ikke vet:
August er det mykeste myke jeg kjenner,
myk som sorg og som kjærlighet.
Einar Skjæraasen
6 kommentarer:
Dette diktet er berre nydelig :-)
Fann dei tre fyrste linjene som sitat i går.
Men i dag fann eg resten ..så måtte oppdatere den i dag. Tenk det er straks september.
God søndag Marie @-}--
Kjempe flotte bilder og fin tekst.
Ønsker deg en fin søndag. Klem
Nydelig dikt du deler med oss! Bildene var også vakre. Ja, nå er august over, og høsten med etterhvert alle dens farger ligger foran oss.
Det var virkelig en myk fløyelskveld og med et vakkert dikt. Det gjorde godt for sjelen. Takk skal du ha!
Hvor blir tiden av? den flyr og innimellom er jeg livende redd for ikke å være nok tilstede på en måte :-) men en forsøker :-)
De vakreste bilder med flotte ord Marie.
Nydelig dikt og vakre bilder fra stedet hvor du bor:))
Takk for att du deler med oss:))hilsen Anita
Legg inn en kommentar