Konkurransen hos Moseplassen held fram, idag er det gladfargen gul som er aktuell.
På denne fargen kunne eg funne fram vakre roser, frodige påskeliljer eller andre prangande blomar.
Eg vel heller å presentere denne vesle optimisten, vårkål.
Som små soler lyser han opp straks sola varmar aldri så lite om våren.
Vårkål sprett opp overalt her hos meg, i plenen, langs husveggen og elles der han får lov å slå rot.
Dette er det flottaste våteiknet eg veit om.
Då eg var lita plukka eg hendene fulle til mor.
Ho sette dei i ein liten blå vase på kjøkkenbordet,
O LUKKE!
Seinare blei det mine barn som plukka til meg.
Til våren skal eg ta Ask Leonard med meg og plukke og pynte på kjøkkenbordet :)
Du finn konkurransen her.
12 kommentarer:
Så nydelig :-). Og lekre bilder. Man får lyst til å sette en bar fot ned på steinen for å sette seg på huk og nyte blomsten. Hele bildet er herlig solvarmt.
Kjempefin blomst - en verdig kandidat:-)
Å ja den er så søt med sine blanke små blomster.
Flotte bilder , klem fra Marit.
En riktig glad og optimistisk blomst! Herlige bilder.
Så koselig når barndomsminner kan "gå i arv". ;)
Lykke til i konkurransen!
Veldig søte er de.
Slike vårtegn er bare så herlige når de kommer, og ofte er de som sprenger seg fram på egen hånd de flotteste:)
Ha en fin søndagskveld, klem fra mæ;)
det er noe eget med disse hverdagsplantene som kjører på og lever sitt eget liv. Har man først fått vårkål så har man den, trassig fyr det der. Og vakker :)
Så yndig denne blomsten var, og et herlig barndomsminne!
Lykke til!
Det var en søt blomst - i en skikkelig knallfarge! Ha en fortsatt god søndag :)
Så koselig med sånne barndomsminner.Vakrere vårtegn kan man lete lenge etter:)
Vårkål, lagt på minnet, att jag aldrig sett den förr, den var ju bara så söt, lycka till :)
Sånne gule vårtegn er verdt hele verden når de dukker opp!
Legg inn en kommentar