mandag 19. mars 2012

Historie på veggen.

Historien sit i veggene i gamle hus, blir det ofte sagt.
Det kan så vere, men eg for min del har lyst å ha historie på veggen også.
Eg har samla på litt av kvart etter mor og far, som låg stua vekk i esker og posar,
og lurte på kva eg skulle gjere med det.
Det er dumt når det berre ligg der bortgøymd.
Eg tok kontakt med  mi gode venninne Berit som eg veit er ein tusenkunstnar.
Berre sjå her.
Eg hadde ein ide og ho kom med forslag.
Først måtte eg kjøpe inn to djupe rammer på Ikea. 
Eg var så heldig at to av kollegaene mine skulle dit,
så når eg visste akkurat kva eg var på jakt etter handla dei for meg.
Tusen takk :)
Då eg hadde funne fram det meste av det eg skulle bruke tok eg turen til hytta til Berit.


På bilda her ser det ut som om det var eg som gjorde jobben,
men det var Berit som var eksperten.
Først måtte me male bakgrunnen kvit og medan malinga tørka
prøvde me oss fram korleis alle tinga kom best til sin rett.


Her er far sine ting; "amerikaslipset", armbåndsuret, gifteringane 
(den eine nesten avsliten etter etter hardt gardsarbeid, derfor kjøpte han ny), 
eit spel og ei sløyfe. Slipsnåla var sund, men etuiet ho låg i er dekorativt i seg sjølv.
 Far var hobbyfrisør, derfor tok eg med saksa og kammen han brukte. 
Tok også med ein gammal barberkniv og etuiet som høyrer til.
 Lommeboka hadde han laga sjølv. Stempelet og lommeuret er frå farfar.
 Elles tok eg med ei eske "sportskrem", stifter til sveivegramofon og eitpar gamle nøklar.


Eg hadde ikkje så mykje til mor sitt bilde. Smykka hennar hadde me døtrene delt mellom oss, 
men eg fann nå litt eg kunne bruke. Konfirmasjons-testamentet hennar var sjølvsagt. 
Stoffa eg har brukt kjem frå dynetrekk mor hadde sydd, det rosa til store dyner og det blå til barnedyner.
Mor likte å strikka så ei fin gammal strikkebok passa inn.
 Elles har eg tatt med gullklokka, ei porselennål, gifteringen, eit "perle"band 
og ei gammal eske det hadde vore niveakrem i.
Bildet mangla litt så eg festa på litt meir etter at eg kom heim.


Etter at me hadde planlagt korleis me ville ha alt fotograferte Berit forslag
 før ho båra hol i platene slik at ho kunne få festa dei ulike tinga.
Deretter kledde me begge platene med stoffrester som var til overs etter mor sin brudekjole
før me sette alt det andre på plass.


Me jobba frå klokka seks til klokka elleve, berre avbrote av ein liten pause
der Berit baud på kaffi og deilige pannekaker.


Eg var veldig fornøgd med far sitt. Eg hadde litt for lite med til at mor sitt blei heilt perfekt 
så eg suplerte med eitpar bilde og brotet på eit sokkestrikk som låg uferdig etter henne.


I dag er minnerammene komne på veggen, fint synest eg!
Kanskje dette kan vere ein ide for andre som har små minne liggande
som dei gjerne skulle sett på litt oftare :)


Tusen takk til Berit
som spanderte ein heil kveld på arbeidet
utan at ho ville ha ei einaste krone for det :)

mandag 12. mars 2012

På skattejakt i eige hus :)

Eg fann, eg fann, sa Askeladden og det seier eg også :)
Eg har funne fram ein  gammal stol eg hugsar frå barndommen min.
Han har stått stua bort saman med anna gammalt rot i mange år.
Stolen burde nok hatt seg eitt strøk eller to med maling for å passa inn i den nyoppussa stova,
men då vil han nok misse litt av særpreget og sjarmen sin.


Stolen har fått plass i "ognskronå" og her står han og ikkje passar heilt inn stakkar.


Eg var også ein tur i kjellaren og fann fram ei gammal potetkorg som er blitt forfremja frå åkeren til finstova.
Korga er perfekt til å ha magasin og blad i.
Så får det våge seg om dei ikkje passar heilt inn stilmessig, det viktigaste er at eg likar det.


Eg har litt andre ting vekkgøymd på loftet også som det skal bli kjekt å ta fram etterkvart :)

lørdag 10. mars 2012

Ein konvolutt med "vårglede" :)

 Av og til kjem ei uventa glede smygande når ein minst ventar det. 
Idag då eg henta posten låg det ein brun konvolutt med namnet mitt på i postkassen..
Det er ikkje så ofte eg får private brev i desse sms-tider så eg var ganske spent då eg opna konvolutten.
O lukke!
Inni låg ein stikling av engletrompet frå Ida.
Visst var eg glad for stiklingen, men det som gleda meg aller mest
 var at Ida tok seg bryet med å pakke og sende han til meg.
Du er berre god Ida :)
Tusen takk :)





Nå håpar eg at eg får dette til.Eg har aldri hatt engletrompet før.
Eg har sett stiklingen i godt fukta jord med ein plastpose med eit lite hol i over og sett han lyst og kjølig.
Om dette er feil måte må nokon skrive korleis det skal gjerast i kommentarfeltet.
Om eg får han til å spire vil eg sette han på terassen når det er frostfritt ute.




God helg til Ida og alle andre som kikkar innom bloggen min :)

mandag 5. mars 2012

Vårlengt...

Å, men eg synest det er herleg nå når dagslyset blir her litt lengre for kvar dag og "nytt liv av daude gror" :)


Leve i stunda
-når vårmorgonklokkene ringlar og slår
og syng for den gro'gla kimen,
når tonen frå fløyta kling mollstemt og sår
av vårlengt i skymingstimen.
Josef G Larssen

Gode vårdagar til deg som er innom bloggen min :)

søndag 26. februar 2012

Solblank dag i februar.

I dag har veret vore så fint som ein dag i februar kan bli. Med berre nokre få skydottar på himmelen, vindstille og gradestokken fem-seks grader på plussida er det berre å kome seg ut og nyte.


Når ein bur på ei øy i ope landskap ute i havgapet er ikkja alle dagar som denne, 
derfor har leplanting vore ein fin måte å finne livd for vinden på.


Sjøliv og fiske har vore ein viktig del av livberginga på kysten. 
Alle gardane hadde sjørett med stø der dei kunne dra opp ein båt og også ofte sjøhus.
Framleis er båtliv viktig for mange, men nå mest "blott til lyst" for dei fleste.



Inne på  moloen i Alvestadkroken ligg båtane tett i tett, i tillegg ligg mange på land i vinteropplag.
Her er masse nytt og flott, men det er dei gamle trebåtane som fasinerer meg.







~ Men der leikade fisk ned i kavet,
og den leiken den vilde han sjå. ~


Mellom nye, store og flotte hus ligg idylliske små velstelte tun. 
Litt kaldt å sitte i solveggen her ennå kanskje, men snart er våren her :)




På veg heim går eg eit stykke langs "kvednabekkjen". Her låg "kvednhus" på rekke og rad i gamle dagar.
 Nå er alle dei gamle husa borte, men det er sett opp eitt i gammal stil slik at 
nålevande og komande slekter kan få med seg korleis det eingong var.




Heimover. Tunet til høgre på bildet er Heimdal.


Nabogarden vår har eit veldig koseleg tun synest eg.


Så er eg heime :) 
Her nå absolutt beste plassen på Bokn da, sånn objektivt sett ;)

tirsdag 21. februar 2012

Heldige meg :)

Då eg henta Ask Leonard på laurdag for å låne han i helga 
låg det ein forsinka morsdagspresang og venta på meg. 
Monica, Øystein sin sambuar, hadde verkeleg gjort seg flid med presangen. 
Ei pappeske var pynta og omgjort til eit vakkert lite skrin.


Lokket var dekorert med "glassdråpar", blonder og skjønne små blå roser. 
På sida  hang ein dekorativ nøkkel.




Oppi skrinet låg ei heil bunke med bilde av Ask Leonard. 
Rundt bilda hadde Monica knytt eit nydeleg blondeband som var festa med ei fin nål.


Her er det bilde frå Ask Leonard var bitteliten og fram til i dag. 
Skjønne gutten :)


Skrinet skal stå framme til pynt, dei fleste bilda blir liggande der som eit "skrytealbum",
 medan nokre få skal få komme i glas og ramme. 
Eg set verkeleg stor pris både på skrinet, skatten som låg inni  og omtanken bak  presangen.
  Tusen takk Monica :)

onsdag 15. februar 2012

X-faktor blomsterutgaven blomsterfavoritt.

Nå er me komne til siste runde i x-faktor-konkurransen som Moseplassen arrangerer. 
Denne gongen kan me velje svarte, grønne eller fleirfarga blomar. 
Ein av mine absolutte favorittar er vivendel!
Nokre meter frå inngangsdøra på huset vårt går hagen over i eit brattlendt område med 
bergknausar og "villhage" med tre og det som elles vil vekse der heilt utan hjelp frå meg.
 Her breier vivendelen seg villig over store område. 
Vivendel har ein av dei herligaste angar ein kan finne i blomeverda synest eg. 
Lukta er sterkast om kvelden, natta og i tidlege morgontimar 
før sola eller eit vindpust tørkar doggen bort. 
Lukta av vivendel har følgd meg gjennom alle somrane mine 
og ber med seg minne frå barndom, ungdom og vaksenliv.
Eg har lyst å dele nokre av desse minna.

Det første er frå sommaren eg fylte sju år. Den sommaren blei det bygd ny silo på Heimdal. 
Frå å tørke alt graset som høy som me alltid hadde gjort blei nå mesteparten lagt i silo.
Nå kunne mor og far også jobbe med grashausting om kveldane. 
Me småjentene sat då på "fjosskotsjen" og åt kveldsmaten vår frå matboks, 
ofte med kakao til, medan mor og far la i siloen.
Når me kom inn på tunet og skulle inn for kvelden slo godlukta frå vivendelen imot oss. 
Dette barndomsminnet dukkar opp hos meg kvar sommar.

Seinare då eg kom i ungdomsåra kom eg ofte heim i seine nattetimar
 og blei møtt av den same herlege lukta. Eg har både gode og såre minne frå den tida.
Her seier vel diktet av Kolbein Falkeis som eg har sitert under 
noko om det å vere ung som mange av oss kjenner oss igjen i.

For eitpar år sidan kom eg ruslande ned vegen vår langt på natt 
etter ein flott kveld saman med gode venner. Det var ei blikkstille, 
varm natt og dei første fuglane var begynt å helse eit nytt morgongry velkome.
Då "møtte" vivendelen meg med så mange minne; 
gode, varme, triste, vonde, såre, lukkelege, 
alle fasettane livet er samansett av 
og som gjer det til den flotte mosaikken det er
 med mørke, lyse og fargerike bitar. 
Eg blei fylt ein stor takk over livet.


Vårnatt
Nå bygge nåttå stille
si tynne stjernebro,
og øve den går eng og skog
og maidagen til ro.

Den fysste sommarfuglen
har lukt sitt vingepar,
og som ein song av fred og jord
går søvn fra gard til gard.

Men ennå våke drømmer 
bak vegg og stengte grind.
I unge hjerter suse det
ei lengting sår og linn.

Og febervarmt aleina
når alt har funne havn
lukke heite lepper seg
forelska rundt et navn.

Ei vårnatt bygge stille
si stjernebro så tung
å herregud, så godt det va
og vondt å væra ung.
Kolbein Falkeid
(Diktet er i Vamp sin versjon)


Kikk innom her og sjå alle dei flotte deltakerane som er med i denne siste runden :)

mandag 13. februar 2012

X-faktor blomsterutgaven, orange.

Konkurransen på Moseplassen held fram, i dag med oransje.

Dei første vårteikna i heimdalhagen er løkblomar og ein av dei aller første er krokusen. 
I midten av mars lyser han omkapp med vårsola og hjelper meg til å tru på våren ennå ein gong :)
Då kjenner eg at eg gledar meg til ny hagesesong :)


Det glitrer av sol i den bratte grend,
det dufter av mark og enge.
Hvor skulle vel våren ellers hen?
Vi venter jo på den så lenge.
Jeg elsker den vår som du knapt kan se,
en blomst som sprang ut i den kolde sne!
Arnulf Øverland


Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord
og atter som eit under nytt liv av daude gror.
Elias Blix


Har du lust å delta i konkurransen eller sjå mange flotte kandidatar så klikk deg inn her :)

lørdag 11. februar 2012

X-faktor blomsterutgaven, lilla.

Så er det lillafargen sin tur i konkurransen hos Moseplassen.

Den vakraste tida på året er forsommaren synest eg. 
Ein mild blikkstille ettermiddag først i juni når humla surrar og angen av syrin 
breier seg i hagen er det godt å ta ein liten pause i hagearbeidet og berre nyte!





Mange flotte lilla bidrag finn du her.