"Tider skal komme, tider skal henrulle. Slekt skal følge slekters gang..."
Meg som treåring.
Trudde vi at livet kunne temjast?At vi kunne surfa oss fram?
Trudde vi at vi uberørte skulle mognast?
Det er dei rasp og sår vi har fått
som har vore våre mulighetar
Det er dei som er våre ressursar
Bente Bratlund Mæland
Dykkar barn er ikkje dykkar barn. Dei er Livets søner og døtre med eigne lengsler. Dei kjem gjennom dykk, men ikkje frå dykk. Og sjølv om dei er saman med dykk, tilhøyrer dei dykk ikkje. De kan gje dei dykkar kjærleik, men ikkje dykkar tankar. For dei har sine eigne tankar. De kan gje hus for kroppane deira, men ikkje til sjelene deira. For sjelene deira bur i morgondagens hus, som de ikkje kan besøke, sjølv ikkje i dykkar draumar. Kahil Gibran
Pappa har laga dokkesenger til jentene til jul.
Ny dokke!
Juleglis til ære for fotografen.
På båttur med farmor og farfar.
Morfar og minstemann var gode venner.
Far og Lady.
Mormor og barnebarn.
Dette er dei eg er aller mest glad i på denne jord!
" Minstemann" inkludert.
Kven er du, barnet mitt?
Eg kjenner deg,
men likevel kjenner eg deg ikkje.
Nå kan eg sjå ned på deg,
men snart er du høgare enn meg.
Du er mi verd, men høyrer likevel til di eiga.
Nokre gonger, midt i travelheita,
stanser me lenge nok
til å sjå kvarandre inn i augo.
Då hugsar eg at å vere di mor
ikkje berre betyr å lage mat
og vaske klede, mase og rydde.
Du slit i fortøyningar, men skjønar at du treng ei hamn.
Du treng tid og rom til å finne ditt eige land.
Sjølv om eg fører deg dit,
er det eg som må bli igjen utanfor
medan du går inn og tar det i eige.
Eg kan berre koma dit viss du opnar og bed meg inn.
I dei korte stundene av fellesskap ser eg i augo dine
at du har begynt å finne ditt eige land.
Det er eg glad for, barnet mitt, særs, særs glad for.
Mary Hathaway
_________________________________________________
Når en morragretten unge slår seg vrang og retter tunge og nekter å ta klær og støvler på, når melkeglassa veltes og geitostmaten eltes mellom fingre som er klønete og små.~~
Så husk at denne dag må du ta vare på, den forsvinner mellom figra dine nå. En gang vil du savne slitet, da er det for sent å vite; det er du som gjør din dag og tinning grå.
~~
Du er kysten som de engang seiler fra. Si meg hvem er stor og hvem er liten da? Når framtidshavet ligger som et speil, så blås medvind inn i deres seil.
Louis Jacobi
__________________________________________________________
Alt har si faste tid,
alt som skjer under himmelen har si tid. Fork. 3.1