torsdag 31. januar 2008

Avslutta kapittel. / Chapter closed.

Villsauprosjektet vårt er avslutta. Etter to-og-eithalvtår vil me ikkje meir. Sauene hoppar, smett og smyg. Og med E 39 på andre sida av gjerdet oppstod det mange trafikkfarlege situasjonar. Fleire sauer har måtta bøta med livet i møte med vogntog. I eit kuppert terreng er det ikkje lett å lage gjerdet så tett at dei ikkje kjem seg over, under eller smett forbi ved eit berg eller langs sjøen. Eg gjekk med ein stadig ank om at politiet skulle ringe og seie at sauene våre hadde ført til personskade eller enda verre ting. Heldigvis skjedde ikkje det. Villsauene har eit heilt anna lynne enn vanlege sauer. Sjølv om dei kom heilt bort til oss når me kom med kraftfor til dei var dei alltid på vakt, spesielt i sommarhalvåret medan dei hadde lam å passe på. I fjor gjekk det forholdsvis greit, men i år har me ikkje fått hand på lamma før nå. Eg er svært fasinert over desse vakre dyra, dei ber villdyret i seg. Dei er usedvanleg tause, dei er sterkt knytte til flokken, dei er raske på foten og blir dei jaga gøymer dei seg bak buskar og steinar. Flotte kamuflasjefargar har dei også. Dei er små og eit fint lam veg berre ti tolv kilo slakta, halvparten av det vanlege lam veg. Dette flotte verlammet(under) skal bli avlsver på nye beitemarker.
Ei fin lita søye, født i år. Ikkje lett å oppdage denne søya mellom lyng og einerbuskar. Eg synest ullfellen har nydelege fargar. "Han far sjølv" skal nå inn i ein ny flokk. Imponerande hovudpryd på denne karen, han blir tre år til våren. Eg er glad for at andre vil overta dyra og at dei skal få leve ei stund til. Eg er veldig letta over at me har fått selt dei, likevel er det litt vemodig. Lukke til til dei nye eigerane!
Our wild sheep are sold to other farmers today.

14 kommentarer:

Emmeline sa...

Så godt å høre at de skal få bo hos en annen familie, må jo smile litt når du forteller at dette er en gjeng med Tause Birgitter...hehehe de ser på en måte ikke sånn ut der de poserer for fotografen med horn og det hele.
Husker da vi kjørte på vei til sørlandet i fjor, da kom det en hel gjeng med kyr vandrende midt i veien og ville ikke flytte seg. Mannen min er jo veldig redd for dyr så han nektet å flytte seg han også, men min minste jente hoppet ut av bilen og hysjet alle de 20 kyrne tilbake på bøen der de egentlig hørte hjemme. hehehe. Det var litt av et syn. Den lille jenten og alle kyrne og resten av familien som satt trygt plassert som tilskuere i bilen;) hehehe.

Anita sa...

Så bra at de får et nytt hjem da!! Tøft å måtte slakte såå mange dyr!
Må si at jeg ikke kjente deg igjen, med det nye blidet i bloggen!! Så deg i bloggen til Anne-Berit og tenkte at der er det en ny Marie! Må sjekke! Men det var jo den"gamle"!
Ha en flott uke videre!

Nessa sa...

Those sheep are fuzzy and cute.

Randi sa...

Det var noen flotte dyr. Skjønner godt det må være vanskelig og drive med sånne villsauer. Syns vanlige sauer er ille nok...de var overalt der vi bodde før, gresset er jo alltid så mye, mye grønnere på andre siden av gjerdet. Jeg har ikke tall på alle nettene vi våknet av en sau som sto og brekte utenfor vinduet vårt. Da var det ett lam eller en sau som hadde kommet seg over gjerdet igjen.
Men det var utrolig koselig og da, spesielt om våren når det var tid for lamming.
Vi leide ett hus som lå like ved en gård før.Men nå er vi flyttet fra det huset, og bor i ett sjarmerende gammelt hus .

ArneA sa...

Herlige dyr, men smaker kjøttet forskjellig fra annen sau?
Dessuten en annen sak:
Jeg mener at man skal ha sau til fårikål, IKKE lam. Jeg bruker også sau og lam til pinnekjøttet. Lam fordi ungene mener det er forskjell, men på julaften kunne de ikke forklare at sauen (litt mørkere og større + mer fett) smakte så fortreffelig. Kanskje det var den gamle fra opland som gjorde utslaget.

Merete sa...

Mykje deilig ull og flotte sauer..så det er nok litt vemodig å gi dei i frå seg! men likevel godt at dei får seg ein ny heim.. Ha ein fin torsdag, Marie!

min sin lille tue sa...

Hei. Så bra at dere fikk solgt dyra når dere ikke kunne ha dem selv, det hjelper nok litt selv om det er trist.
Husker en gang da jeg var lita og vi var på ferie på vestlandet. Der gikk det masse geiter i fjella, og vi stoppa for å klappe dem osv. De var visst vant til å bli foret av ymse turister, så ei geit fant ut at det var greit å smette inn i bilen og stjele en sjokolade som lå i baksetet:)
Ha en fin kveld.

GundaM sa...

Fine dyr da, men skjønner avgjørelsen.
Godt andre kan fortsette med de og føre slekten videre;)

Jeg lurer og på om kjøttet smaker annerledes enn vanlig sau..?
Er de mest brukt for ulla sin del..?

STRIKKEMOR(O) sa...

Dette var ein flott sauerase! Det oransje labbegarnet mitt heiter berre Fagstrikk. Trur det heitte Raumaragg før. Blir selt på husflidbutikkar.

Anne-Berit sa...

Alltid litt stusslig når man må gi fra seg dyr,enten det er den ene eller andre grunnen til det.Sauene er sikkert ikke noe unntak,dere har jo blitt kjent med dem den tia dere har stelt for dem,så det er sikkert rart for dere.Kjekt at dere fikk noen til å overta dem,så dere slapp å slakte dem.Ha en fin fredag:)

Brit. (lille meg) sa...

Det er trist å måtte selge dyrene, en blir glad i dem. Jeg husker da vi måtte selge dyra i fjøset p.g.a.
min manns sykdom. Det var trist, og vi savnet dem.
Vi hadde en nabo som drev med sau. Han hadde noen slike villsauer.Vi fikk smake kjøtt fra en slik, og det var kjempegodt! Det smakte ikke sau i det hele tatt, det var mye bedre enn vanlig sauekjøtt.
Det blir nok rart ikke å ha disse dyra lenger, men sikkert godt å slippe også, når de var så "vidløftige"....... Ei god helg til deg!

Minnelita sa...

Hei. Det er alltid trist å måtte selge dyra, selv om disse var så ville. Passer sikkert kjempefint å ha denne rasen på ei øy feks.Pelsen deres var skikkelig fin. Ingen fell lik.
Broen min har kurasen Skotsk Høylandsfe. De er også ville. De har tykk pels og svære lange horn, skikkelig skjønne dyr. Kalvene er verdens søteste. De kommer bort til deg hvis du har med mat, eller om det er broren min som er med. De har full kontroll over hornene. De går mellom trær og det nytter ikke å ta etter dem. Da vrir de dem unna. Husker da oksen fikk seg ut av innhegningen. Han brukte hele dagen på å gjerde han inn og så gjerde han inn mot den opprinnelige innhegningen. Skikkelig tungvindt.

Zizzi Molde sa...

Nå skjønte jeg hva du mente med barne-tv- dette er jo midt i blinken for mine håpefulle. Vi kommer tilbake i morgen, kan ikke vekke de nå vet du :-)
Gleder meg til nye bilder fra deg i morgen, ha en fin fredag!!!

klem fra meg!

ebba sa...

Det var nå godt å høre at de slapp å bøte med livet.Jeg falt nu helt for Han-Far sjøl.God søndag til deg.