lørdag 22. oktober 2011

Ei gong for lenge sidan...

...sprang det leikande barn her...
Nå står desse gamle husa til nedfalls fura og verbitte, men likevel vakre i all si einsemd...



Som lauv er du og eg.

Fort skjelvande, og fort borte. 

Kom -

Tarjei Vesaas

8 kommentarer:

Lillian H sa...

Så nydelig Marie.

Vform sa...

Ja, visst är dom vackra dom gamla husen! Tänk om dom kunde berätta sin historia ...
Njut av dagen!
Kram V.

Malys krok sa...

Vakkert og vemodig! Tiden går...
-Margit-

Berit sa...

Et flott tun, og veldig vemodig at slike fine steder går til grunne.

Hadde ikke fått med meg oppdateringen på huset. Nå nærmer deg seg ferdig, så herlig det må være, å begynne planleggingen med møbleringen. Du har det vel klar i tankene tenker jeg.
Nydelig listing, dører, vinduer, et skrin!
Ha en fin helg.

Olavs Blogg sa...

Flotte bilder frå den gamle bustaden.
Idyllisk plass å vokse opp på det der. Får håpe nokon kan halde det ved like så det ikkje forfell.
Ha ein fin søndag.

Bente sa...

Nydelige bilder du har tatt av disse gamle, værbitte husene!
Flott dikt også som passet veldig godt til bildene.

Viola sa...

Vakkert, så vakkert! :) Der skulle jeg gjerne likt og ruslet rundt.. Jeg elsker slike gamle hus! :)

Og ordene- vemodige, men så sanne!

Ønsker deg en god søndag! :)

Ruth B. sa...

Vakre bilete.
Det er noko eget med slike gamle tun.
God kveld