Når hausten er på sitt finaste.

Det er mykje regn og rusk om hausten på desse kantar av landet, 

men av og til glimtar naturen til med dagar som veg opp for alle dei grå. 

Himmelen er så blå, så blå med skyer som ser ut som små kvite bomullsdottar.

Sjøen ligg blank og speglar himmel og jord.

Å Vestland, Vestland! Når eg ser deg slik

med fagre fjell og fjord og tronge vik,

det stig i all sin venleik stort og vilt

og atter møter meg så mjukt og mildt.

Og gleda strøymer i meg still og stor

med glans av bjørkeli og blåe fjord.

Og i meg sjølv eg kjenner dypter av

den stille skogen og det store hav.