Kjære Gabriel, av Halfdan W. Freihow.

Når  sommarregnet kjem i strie straumar er det kjekt å bruke litt tid på å lese. Eg er akkurat ferdig med boka Kjære Gabriel, av Halfdan W. Freihow. Boka er skriven om og til sonen som har atypisk autisme og ADHD. Boka er gripande, varm, vakker, og vemodig. Her blir det opna dører til ei verd som er framand for dei fleste av oss.

 "Kjære Gabriel er et brev fra far til sønn. 

Med stor kjærlighet og dyp undring søker forfatteren å forstå hva som

 gjør Gabriel annerledes enn andre barn, og å sette ord på sorgen, 

men også på stoltheten og innsikten som knytter seg til opplevelsen

 av sønnens grunnleggende annerledelshet." 

Sitat frå bokryggen

I boka får me del i Gabriel og familien hans sine liv. Me får eit glimt inn i tankane til Gabriel og korleis verda fortonar seg for han. Han veit sjølv om "problemene mine" som han seier og undrar på om han kan bli "frisk". Han kjem etter mange samtalar og eigne funderingar fram til at; 

"Jeg vil ikke forandre meg. Jeg vil være sånn som jeg ble skapt"

Eg tar med nokre sitat frå boka.

"I godnattstunden klamrer vi oss bare til hverandre, 

ikke til tiden, for den har vi mistet, den er borte. 

I godnattstunden gjenstår bare kroppen og vissheten om nærhet, 

og løfte som nærheten gir om at alt er tilgitt og at imorgen vil vi ikke være alene." 

"Jeg ser i øyekroken at mamma står i døren og betrakter oss.

 Hun kommer bort til sengen, bøyer seg forsiktig over meg 

og kysser deg på kinnet. Du er for trøtt, du ligger for godt til å snu deg og se på henne, 

men vi hører stemmen din, som fra et annet sted: 

-Når jeg dør og kommer til himmelen, kan vi kose oss litt mer da?

Vi sier ingenting, men legger smilende hender mot hodet ditt. 

For en fantastisk gutt, sier øynene våre til hverandre.

I godnattstunder som denne, i øyeblikk av nåde  som dette,

 er alt overvunnet og alt forstått. Alt er et mirakel. 

Du er Gabriel og hele verden er ditt skattkammer.

Sov godt gutten min. I morgen skal vi leve videre."

Ikkje lett sommarlektyre akkurat, men boka har sett djupe og varige spor hos meg.

Eg anbefaler boka på det varmaste!