mandag 12. oktober 2009

Undring og melankoli.

Når veret er slik det er no om dagane er det flott å vere ute i naturen. Lufta er glassklar og himmelen og havet er er strålande blått. Fargane elles går i varme tonar og er like intense som det blå er blått. Det er så vakkert. Eg brukar alle sansar og "tar inn" alt eg kan. Likevel er det noko med alt dette forgjengelege som får meg til å undre. Åra går så fort og hausten minner meg ekstra på det. Derfor er melankolien ofte følgesvennen min i desse dagar. Eg tenker på dagar som gjekk og kom. Eg tenker på at mor og far var sterke og friske då eg var lita jente, eg tenker på då barna våre var små og budde her saman med oss og eg var ung. Eg har lettare for å sjå framover og tenke på dagar som kjem om våren. Så er det dette livet er samansett av, boblande glede som gjer livet godt å leve, tunge stunder når sorga rammar og der dei fleste dagane er rolege, gode dagar utan dei store opp og nedturane. Innimellom desse dagane har også melankolien sin naturlege plass i livet mitt...

15 kommentarer:

Hulda sa...

Så sant, Marie.. Jeg har også alltid tenkt at høsten var vemodig. Man tenker på så mye da. Som det du forteller her i innlegget. Våren og sommeren er alltid så annerledes enn høsten, da våkner alt til liv. :) Håper likevel at du får en fin høst og vinter. Fine naturbilder du har tatt. Spesielt likte jeg det med den frostne veien i fjellsida. :)

Randi sa...

Huff ja Marie...hver høst går jeg gjennom en sånn periode...hos meg varer den helt fra til over jul....to tragiske dødsfall har rammet meg to ganger på denne siden av året....og det kjennes....jeg kjenner det på hele meg at jeg blir oftere melankolsk og vemodig på denne tiden.
Men bar jeg får tak i Januar og vi er på rett vei...da kjenner jeg at det bobbler igjen:-)
Nydelige bilder...vakkert og høstlig.

Go klem til deg

Juni sa...

Det er vel mange av oss som får slike tanker just på denne tiden av året. Jeg har aldri vært særlig glad i høsten eller vinteren - det er for kaldt og brunt og mørkt!
Men heldigvis så vet vi at det er en overgang - det kommer en ny vår og en ny sommer. Vinteren er nødvendig for mange planter, de trenger en hvileperiode - kanskje vi skulle være litt flinkere til å se det på den måten? Nå i høst og vinter tar vi en hvileperiode, samler nye krefter til en ny vår.
Det som var en gang er forbi og kommer aldri igjen. Vi må se fremover og nyte dagen vi har i dag.
" Skriv på ditt hjerte, at hver eneste dag er den beste dagen i året."
- har Emerson sagt, og jeg synes det er en flott setning og vel verd å minnes hver eneste dag:)

Jeg ønsker deg mange, mange gode og lyse dager nå i høst og vinter:)

Klem fra Marit!

Lene sa...

Gode tanker, som netop kommer mere ved denne tid.

Marie, jeg har udfordret dig på min blog til at finde 7 ting i dit hjem, som er lilla :-)

Anne sa...

Å Marie, vi er så like vi to.
Kjenner meg igjen i hvert eneste ord du skriver, og i hvert eneste steg du tar. Hadde nå bare den avstanden ikke vært så stor du..., neste gang vi vandrer samen tror jeg nok det må bli i trøndelagen ja. Har jo lovd å vise deg rundt i Nidarosdommen.

Kos deg ut på tur, litt tankevirksomhet og refleksjoner er bare bra det min venn.

VALKYRIEN sa...

Du skriver så fint!
Og kjenner meg igjen i det du sier. Høsten er liksom melankolitid. Naturen gjør seg klar til å takle vintertiden, og det gjør vel vi også. Med vemod tenker vi tilbake på den sommeren som var, og ruster oss til kalde tider. Kanskje ikke så rart at det er nettopp i denne tiden man også lettere tenker ennå lenger tilbake! Mørke kvelder, litt mindre uteaktivitet og tankene får fritt spillerom.

Vi får suge til oss alle gode ord og vakre bilder på bloggene! Og tenke på at det bare er 4 1/2 mnd. til våren kommer!
Klem! :)

Birgitta sa...

Jag håller helt med dej. Tiden bara rinner iväg och åren flyger sin kos. Hösten är inte min årstid. Tycker bättre om våren när jag grönskar och det blir ljusare för varje dag.
Men du bor otroligt vackert och det är fina höstbilder du bjuder på.
Önskar dej en skön vecka.
Kramar till dej.
Birgitta

sigrid sa...

Har vore merkelege skifte her hjå oss i dag..
I den eine augneblinken skin sola SÅ flott og i den neste haglar det..
Rett og slett haust ;-)

Laila -Karin sa...

Hei Marie.
Det er vel flere av oss som for slike tanker når vi går mot mørkere tider.
Du ordlegger detg så flott om tanker de fleste av oss har .
Klem

Kathrine sa...

Fint skrevet, alt har sin plass i livet. Sjøl er jeg jo glad i denne årstiden, fryseren og,) Masse godt oppi der til bruk som får fram alle de flotte turene vi hadde i sommer/høst.
Og så flott høstfrøkenen din var! Lykke til med den:)

:)

Vaggelis sa...

VERY BEAUTIFUL LANDSCAPES

Petunia sa...

Mange synes høsten er en vanskelig tid. Jeg forstår tankene dine rundt årstiden. Jeg syntes det va verre før, nå prøver jeg å se det vakre rundt meg.
Klem fra meg
Brått kom hausten

lavendel mio sa...

Vakkert , Marie...
Høsten kan vere både tung og fin, jeg mistet min far i oktober for 10 år siden, tenker mye på han i disse dager, men mitt hjerte er heldigvis fylt med mange gode minner. Men som min far sa: vi som lever må leve livet...
Og det må jeg si jeg gjør...med mann og 5 barn har jeg mye å glede meg over.
Ønsker deg en nydelig kveld,klem :)

~carpe diem~ sa...

Så nydelig tekst og bilder.
Du ordlegger deg så fint Marie.
Høsten er fin med også vedmodig.
Misten min mor for 12 år siden i morgen.
Ønsker deg en fin uke.

Dagrun sa...

Høst er litt statusoppgjør, på mange måter ja. Men mer enn det også...

Det er starten på et nytt år også (for oss som jobber med studenter i alle fall, er det jo det på alle måter. Ny frisk hver høst).

Også er høsten flott da, særlig når den er litt tørr... flotte farger, også går det mot jul, og jul er kjekt når en har småbarn. Og egentlig kjekt når en er voksen også;)