torsdag 9. oktober 2008

Ein merkedag på Heimdal.

I grålysninga klokka sju idag såg me at dette kom til å bli ein dag med klart og stille ver, elles kunne det vore ein heil vanleg torsdag i oktober. Denne torsdagen, den niende oktober 2008 blei derimot ein heilt uvanleg dag. I fjøset hadde det vore aktivitet sidan klokka var halv fem med mjølking, strigling og børsting av kyr som skulle ut "på tur" i dag. Kvart over sju kom dyretransporten. Kyrne blei sleppte i puljer på tre til fem stykke om gongen. Lastinga gjekk fint og roleg føre seg, ingen roping eller slag, berre ein kjepp til å møte med. Etter nokre få minutt er tolv kyr lasta på bilen.
Både bonde og sjåfør var nøgde med at lastinga gjekk som smurt. Så var det ut på første etappe til livdyrfjøset hos Nortura i Sandeid der dyra skull auksjonerast bort.
To av kyrne våre skulle til ein annan gard her på Bokn og dei transporterte mannen min sjølv. Auksjonen gjekk bra, alle dyra som reiste i dag blei selde som livdyr. Håpar at dei får det godt der dei kjem.
Ein merkedag hos oss dette, men også ein merkeleg dag. Sjølv om eg lenge har gleda meg til dette er eg litt tom akkurat no...
I morgon kjem dei første ammekyrne.
Eg skal ikkje i fjøset i kveld! JIPPI :)))

18 kommentarer:

Mormor sa...

Måtte bare innom for å se hvordan det hadde gått med dere. Hos farmor var det kuer da jeg var barn. Jeg kan enda huske hvor tomt det ble når noen forsvant. En epoke er over og en ny begynner. Nyt frikvelden og lad opp til morgendagen.

Randi sa...

Ååå...som jeg føler med deg. Så deilig at du bare kan kose deg i kveld....tenker på deg her jeg sitter.

Klem

Lille meg sa...

En merkelig og annerledes dag på Heimdal!
Tenk at du har vært oppe så tidlig!
Du må vel ta tidlig kveld i kveld da....
Jeg håper også at kyrne får det godt dit de kommer.
Det er både vemod og lettelse, dette. Men godt for dere å slippe melkinga. Jeg vet at det stilles stadig større krav til melkeprodusentene, det hadde startet da vi solgte også, men det er mye verre nå.
Håper du får en avslappende kveld nå.....
Takk for hyggelig kommentar, det er altid hyggelig å besøke din blogg også, du har så utrolig mye flott.....

Petunia sa...

En gledens og litt en sorgens dag for dere..
Sikkert veldig rart nå i begynnelsen, men så går det en tid og du kan da sikker ikke fatte hvordan du fikk tid til dette tidligere:)
Jeg ønsker dere lykke til og nyt kvelden!
SWF eller???
;)

Elisabeth sa...

Ja, det skjønner jeg har vært en rar dag, men godt må det være å vite at disse dyrene forhåpenligvis skal leve godt videre på andre gårder. Du får kose deg ikveld, og nyte friheten, og ikke minst så framimot en ny start med nye dyr :)

Liv sa...

Eg skjønar godt at du føler deg litt tom i dag, og litt glad og, balanda følelsar heiter det vel.
I morgon er det ny dag og nye oppgåver. Kvardagen er ein runddans der me skal få gled oss over oppgåvene og kvarandre:o)

Ja, det var meg du snakka med i telefonen, bildene kjem til god nytte, takk skal du ha!!

Marita sa...

Både vemodig og rart, jo jeg kjenner følelsen. Kos deg i kveld da.

GundaM sa...

Huff, får tårer i øynene jeg Marie...
Vel, ser du tar det positivt så da så!

Klem i kvelden;)

Dagny sa...

Håper du sit og kosar deg og nyt den ekstra fritida!

Kathrine sa...

Godt å ha noe å se fram til når de nye kommer dyrene imorgen. Måtte være trist å levere kyrne. Husker noen tårer da jeg var med og leverte noen vekk fra gårdene jeg jobbet på. De kom vel til slakteriet alle sammen, bortsett fra ei telemarksku, som ikke bonden ville sende. Hun ble 14 år!
De nye som kommer til deg, får det sikkert toppers:-))
Lykke til i morgen. Vi kan kose oss med bilder snart, tenker jeg.

:-)

GAWO sa...

Ble litt rørt etter hvert som jeg kikket nedover bildene dine. Vemodig, men det er trøst å lese at dine fine kyr kommer til andre som helt sikkert tar seg godt av de.
Skjønner godt at du er helt tom nå. Men du tar dette veldig fint. Hyggelig av deg at du deler dette med alle oss andre her. Kos deg i kveld.
...nå hopper jeg opp og kikker på SWF bildene dine.

Ida sa...

Kos deg inne i stua denne oktoberkvelden, kjære venn.
God klem.

GÅRDSLIVBLOGG sa...

Skjønner lettelsen, å ha jobb ved siden av melkeproduksjon er absolutt ikke noe varig prosjekt, man sliter seg ut.

Vi har hatt jobb utenfor begge to, og vi har i dag tillegsinntekter begge to. Men vi er ubeskrivelig heldige som har kårfolk som gladelig både melker og gjør annet forefallende ganske ofte. Uten det vet jeg ikke hvordan det skulle gått. Og nå sitter sønnen og pløyer om dagene, han har høstferie. Barna skal jo følges opp med aktiviteter også.

Så jeg tør ikke tenke på de bøndene som ikke har våre privilegier, der finner man det reelle.

Nå ønsker jeg dere alt godt i den nye hverdagen, jeg tror det blir godt for dere.

Klem

Mona sa...

Gratulerer! Trur og håpar de har gjort det rette.

Eg er sjuk/slakk om dagen, utslått av noko influensaliknande greier. "Alle" er sjuke for tida, så det skulle noko til å gå klar...

Hels! Klem

ArneA sa...

Siste setning er verd hundre andre.
:)
men fikk du sove?
Lykke til med de nye utfordringene

Astrid sa...

Tru meg; då eg såg dyretransportbilen køyre ut frå tunet, då trilla tårene mine.
Eg hugsar godt då vi tømde fjøsen for dyr... Litt etter litt forsvann dei.
Noko av det verste var då EG skulle selje småkalvane.
Vi hadde ein kjøpar som eg hadde snakka med på førehand over tlf, der fekk han både vekt og pris oppgitt, slik at det skulle vere klart då han kom for å hente dei.
Eg kan hugse kor nedlatande han var då han kom; han syntest alle kalvane var "små og puslete" han stilte spørsmål om dei var feilfora osv. ALT for å presse prisane ned, det er eg viss på. Skal tru om han hadde våga å opptre slik dersom bonden som skulle selje dyra var ein mann på 50 år -ikkje ei jente på 23 år, slik som eg var den gongen?
Det var ikkje noko i vegen med kalvane, vi hadde hatt veterinær på alle dyra som skulle seljast som livdyr og alle dyra var i fin form og i godt hald. Dette sa eg sjølvsagt til han, men det gav meg likevel ei kjensle av å vere litt mislykka på ein måte...

Eg vart veldig glad på dine vegne då eg las at alle dyra dykkar vart selde som livdyr, og ikkje minst at de slepp å ende opp med tom fjøs.

Tenkjer på deg desse dagane, håpar du kjenner kor godt det er med meir fri -sjølv om du av og til skulle kjenne deg litt tom, det må vere lov det også! :)

Gode tankar frå Astrid, som ynskjer deg ein fin dag!! :)

naturglede sa...

Nå kom minnene tilbake hos meg også. Det er tjue år siden mitt barndoms fjøs ble tømt for alltid. Vemodig og rart i førsten, men man vender seg til så mye. De først gangene jeg var hjemme etter det, savnet jeg melketid og kuraut. Det hender jeg må dra til en levende gård i blandt bare for å minnes.Du får vel dyr inn igjen, selv om det kanskje ikke er melkedyr? Nyt dine sovemorgener og at du kan reise vekk uten å tenke på hvem som skal melke. Trøsteklem:)

Anonym sa...

FOR EN FANTASISK SIDE DU HA !!!!
MANGE GOOODE BILDER !!!!
Han som henta dyrene er faktisk min søskenbarn :)

Hilsen janne på bokn.